Når en av dine nærmeste går bort, kan det føles tungt å måtte ta stilling til de praktiske aspektene. Selv om dette er en vanskelig tid preget av mange følelser, må arven fordeles etter de etterlatte – og her har vi lover og regler som må følges.
Dersom den avdøde ikke har satt opp et testament, vil arveretten forteller hvem som arver og hvor mye.
Hvordan fordeles arven?
Arv er et begrep som brukes om de verdien en person etterlater seg når de går bort. Først og fremst på arven brukes til å dekke ubetalt gjeld og andre utgifter, deretter skal det gjenværende beløpet fordeles på arvingene. Noen har et testament med konkrete punkter om hvem som skal arve hva.
I tilfeller hvor det ikke eksisterer et testament, vil arven fordeles etter arveloven. Her er det en arverekkefølge som må følges. Det er nemlig slik at du ikke har full rett til å bestemme hvem som får arven din. I Norge har vi pliktdelsarv, hvilket er en del av varen den avdøde ikke kan ta fra arvinger i et eventuelt testament.
Hvem har rett til arv?
Barn
Barn av den avdøde kalles ofte for livsarvinger. Sammen med andre livsarvinger har du som barn rett på minst to tredjedeler av verdien til boet. Det er dette som er pliktdelsarv og denne retten kan ikke bli tatt fra deg eller avskrevet i et testament.
Pliktdelsarven kan likevel ikke overskrider 1 000 000 kroner per livsarving. Har avdøde større verdier enn dette, kan han testamentere dette bort.
Ektefelle
Hvis du er ektefelle av avdøde, og avdøde hadde barn, har du likevel rette på en fjerdedel av arven. Dersom den avdøde ikke hadde barn, men foreldre eller søsken, vil den gjenlevende ektefellen ha rett på halvparten av den avdødes formue. Hvis avdøde ikke har noen andre arvinger, vil du sitte med retten til hele arven.
Samboer
Din rett som samboer er noe mer komplisert. Her skilles det i hovedsak mellom samboere som har barn sammen, har hatt barn sammen, venter barn sammen eller ikke har barn sammen. Gjentatte samboer som har, hatt, eller venter barn med den avdøde, vil ha rett til fire ganger grunnbeløpet i arv. Denne arven vil gå foran pliktdelsarven og arveretten til livsarvinger.
Hvis du på den andre siden ikke har hatt barn med avdøde, men har vært samboer i minst fem år, kan arvelate testementere at samboeren har arverett på tilsvarende fire ganger grunnbeløpet. Denne arven vil også gå foran pliktdelsarven til livsarvinger.
Noen samboere har altså et krav på minimum arv som kan gå foran livsarvinger, mens noen samboere kan få en slik fortrinnsrett og arverett dersom det står oppført i testamentet. Dersom samboeren ikke har noen livsarvinger, vil han i teorien stå fritt til bestemme hvordan arven skal fordeles i testamentet.
Ingen barn, ektefelle eller samboer
Som sagt har du ikke rett til å fritt velge hvem som får arven din, men i tilfeller hvor du ikke har barn og heller ingen ektefelle eller samboere, kan du testamentere hele formuen valgfritt. Hvis avdøde ikke har skrevet testament, vil arven gå til andre slektninger.
Disse slektningene kommer i følgende rekkefølge: Foreldre, søsken, søskenbarn. Søskenbarn regnes fjerne slektninger, og dersom den avdøde kun har fjerne slektninger og ingen testament, vil staten ta arven.
Organisering av arvefordelingen
Arven er ikke kun midler, her regnes også malerier, biler, båter og hytter. Arven kan fordeles på forskjellige måter, men vi har samlet noen tips for å gjøre denne prosessen så sømløs og smidig som overhodet mulig.
1. Dere må bli enig om gaver som ble gitt før avdøde gikk bort, skal regnes som gaver eller forskudd på arv. Dersom det blir regnet som gaver skal det ikke regnes med i selve arveoppgjøret.
2. Alle må være enige om hva gjenstandene er verdt. Her kan det lønne seg å få hjelp av en takstmann. Sørg for at alle er enige og lag gjerne kontrakter eller avtaler for å sikre at det ikke blir uenigheter senere i livet.
3. Dersom arvingene ikke klarer å bli enig, kan dere få hjelp av en advokat til å fordele verdier og gjenstander. Ved uoverensstemmelser anbefales det et offentlig skifte, slik at tingretten tar seg av den praktiske fordelingen.
Hvem kan hjelpe meg?
Trenger du hjelp med fordeling av arv? Husk at vi har en arverett i Norge med klare krav og regler som må følges. Det kan lønne seg å få hjelp av et advokatbyrå, og flere tilbyr gratis juridisk bistand. Det er også mye god hjelp å få direkte fra tingretten.
Dersom du trenger en bedre oversikt over boet og gjelden til avdøde, vil skatteetaten hjelpe deg med dette. Gravferdsbyrå og NAV kan bistå med støtte til dødsbo og gravferden. Med disse rådene håper vi du har fått en bedre oversikt over arveprosessen, slik at denne kan gjennomføres uten konflikter.
Zen Finans hjelper privatpersoner med å finne riktig bank for sin økonomiske situasjon.
