Hva gjør du med et dødsbo?
Når en av de nærmeste går bort er det mye følelser involvert. Dette er en tung og vanskelig periode, og dessverre er det en del praktisk ting som må ordnes midt i sorgen. Som pårørende må du ta stilling til rent økonomiske saker og selve dødsboet.
I denne guiden får du en oversikt over hva som må gjøres, slik at håndtering av arveoppgjøret og dødsbo blir en enklere prosess i den ellers tunge tiden.
1. Kontakt begravelsesbyrå
Det første du må gjøre når en av dine nærmeste går bort, er å kontakte et begravelsesbyrå. Forhør deg gjerne med to ulike byråer og be om et pristilbud. I tillegg til å arrangere en begravelse, kan byrået hjelpe deg med å melde om dødsfallet.
Det er nemlig viktig å snarest mulig ta kontakt med Tingretten eller lensmannen i området hvor avdøde var bosatt, for å informere om dødsfallet. Som regel kan begravelsesbyrået bistå deg med dette og hjelpe til med utfylling og innsending av skjema om dødsfall. Tingretten vil varsle videre til NAV og folkeregisteret, og du kan søke om gravferdsstøtte.
2. Avdødes formue og gjeld
Hvis du er arving må du få en oversikt over formuen og gjelden til avdøde, før du tar stilling til håndtering av dødsbo. Ved hjelp av en formuefullmakt vil du få adgang til avdødes gjeld og formue i banken samt opplysninger fra skatteetaten.
Tingretten er ansvarlig for å utstede formuefullmakt, og denne kan du deretter sende til banken. Det er mulig å levere den direkte til en rådgivere eller laste den opp elektronisk på nett. Banken vil ta kontakt så snart de har mottatt fullmakten og gi deg adgang til en oversikt.
Privat eller offentlig skifte
Alle eventuelle arvinger må ta stilling til hvordan dødsboet skal skiftes. Det er også opp til dere å finne ut hvem som skal fordele arven. Her har dere to alternativer, privat eller offentlig skifte.
Et privat skifte går ut på at arvingene tar over hele ansvaret for dødsboet, fordeling av arv etter gjeldende lover og regler, samt oppgjør av gjeld. Dette er den mest brukte formen for skifte og den minste kostbare metoden. Hvis alle arvingen klarer å komme til enighet, er det som regel privat skifte som anbefales.
Det andre alternativer er et offentlig skifte. Her tar Tingretten hånd om det praktiske og hyrer en advokat til å styre skifte. Det finnes flere grunner til hvorfor et offentlig skifte blir gjort, som regel skyldes det uenighet mellom arvinger eller en gjeld som er større en verdien til dødsboet. Av og til har arvingen ikke et ønske om å gjøre opp dødsboet, og da er offentlig skifte et alternativ.
Uskiftet eller skiftet bo
Når dødsboet får en ny eier, må skiftet eller uskiftet bo vurderes. Et skiftet bo betyr at arvingen tar ansvar for avdødes rettigheter, gjeld, verdier og forpliktelser. Dette er aktuelt hvis det ikke er en gjenlevende samboer eller ektefelle til å ta seg av dette.
Hvis du derimot er en gjenlevende samboer eller ektefelle, vil uskiftet bo være aktuelt. Hvis du er ektefellen til avdøde har du rett til ta over utskiftet hvis det er felleseid. I praksis betyr dette at arveoppgjøret blir helt eller delvis utsatt, og den gjenlevende ektefellen får disposisjonsrett over midler og eiendeler.
Hvis du er samboer har du også muligheten til å bli værende i et uskiftet bo, men du har noen begrensninger og ikke like mange rettigheter som en ektefelle. Som gjenlevende samboer eller ektefelle bør et uskifte vurderes nøye. Tenk gjennom forsikringsbetaling, gjeld og formue. Advokater og Tingretten kan hjelpe med rådgivning i slike situasjoner.
Bobestyrer
Uansett om dere går gjennom et offentlig eller privat skifte, trenger dere en bobestyrer. Dette er en administrator som tar seg av dødsboet samt det juridiske og praktiske arbeidet knyttet til skifte. En bobestyrer kan være en advokat, revisor, arving eller noen andre dere stoler på.
Bobestyrer er ansvarlig for at et arvereglene og et eventuelt testament blir fulgt. Bobestyreren er også ansvarlig for organisering, salg og fordeling av eiendeler samt formidling av skifteattest. Det er også bobestyrer som påtar seg ansvaret om å holde arvinger oppdatert på det som skjer, tar seg av regnskap og sender inn selvangivelsen til avdøde.
Dersom en av arvingene ønsker å påta seg ansvaret som bobestyrer, er det viktig å vurdere dette nøye. Det er en omfattende og krevende jobb, og det er ikke uvanlig at uenigheter oppstår ved arveoppgjøret. Det anbefales som regel at en advokat tar på seg jobben, for en smidig og sømløs prosess for alle involverte.
Oppsummering
Tiden rundt et dødsfall kan være tung og vanskelig. Selv om det er mye praktisk som må ordnes rundt avdødes dødsbo, skal dette håndteres etter gjeldende lover og regler. Vi håper at guiden har gjort det litt lettere å ta stilling til dødsboet i en ellers tung periode, slik at prosessen blir gjennomført på en enkel måte.
